Fri frakt over 1000 NOK & utvidet retur til 31.01-25Svensk design og kvalitetVurdering på 4,6 og 670 000+ anmeldelser
Vanntett vs. vannavvisende: En guide til regntøy
Uansett om du opplever kraftig regn, lette regnbyger eller duskregn, er det viktig å velge riktig yttertøy. Det er betydelige forskjeller mellom vanntette og -avvisende materialer, hver av dem har fordeler og ulemper, og det er nyttig å vite hvordan du velger riktig jakke og bukse for behovene dine. Hold deg tørr og vær forberedt på alt naturen byr på mens du utforsker en verden av ulike friluftsklær og de beskyttende egenskapene.
| Vannavstøtende | Vanntett | |
|---|---|---|
| Lette og kortvarige regnbyger, moderat snø. | Kraftige og langvarige regnbyger og våt snø. | |
| DWR-behandling | ✓ | ✓ |
| Vanntett membran | *Av og til | ✓ |
| Fullstendig teipede sømmer | 𐄂 | ✓ |
| Vannbestandige glidelåser | 𐄂 | ✓ |
*Selv om noen plagg har vanntette membraner som gir vindbeskyttelse og ekstra motstand mot vanntrykk, for eksempel når du sitter i snøen, klassifiserer vi dem ikke som vanntette på grunn av mangelen på fullt teipede sømmer og vannavstøtende glidelåser.
Men for å gjøre et plagg vanntett må du også ta hensyn til andre svake punkter der vann kan sive inn, for eksempel sømmer og glidelåser.
Hva betyr vannavstøtende?
Et vannavstøtende stoff har et høyere nivå av vannbeskyttelse enn et vannresistent stoff, men det er likevel ikke vanntett. Det refererer til stoffets evne til å forhindre absorpsjon eller avvise vanndråper ved kontakt. Et vannavstøtende stoff er DWR-behandlet (Durable Water Repellent) som skaper en overflate som avstøter vann, det får vannet til å danne perler som ruller av stoffet i stedet for å bli absorbert. Voks er også en populær vannavstøtende behandling for noen materialer som brukes i friluftsutstyr, som bomullskanvas.
Når man legger til en vannavstøtende behandling gir det klærne dine et høyere nivå av regnbeskyttelse. Likevel vil vann til slutt trenge inn når det regner kraftig, eller ved langvarig vanneksponering. Over tid og ved mye bruk må den vannavstøtende behandlingen påføres på nytt for å opprettholde effektiviteten.
Hva betyr vanntett?
Et vanntett materiale har et høyt nivå av vannbeskyttelse. De to viktigste måtene å gjøre et materiale vanntett på er å tilføre en membran og et belegg. De fleste friluftsklær er designet for intense aktiviteter som er konstruert med en membran.
En membran er en teknisk barriere som lar vanndamp fra plaggets innside slippe ut samtidig som den hindrer vanndråper å trenge inn. Klær laget med vanntette membraner har god pusteevne samtidig som de gir utmerket vannbeskyttelse.
Fullstendig teipede sømmer
Materialets vanntetthet svekkes i sømmene, der hvor nålen lager bittesmå hull i membranen der vannet kan trenge inn. Dette betyr at alle sømmer i vanntette klær er svake punkter som må forsterkes med vanntett teip for å forhindre at vann trenger inn.
Vannavstøtende glidelåser
Glidelåser er et annet svakt punkt der vann kan trenge inn gjennom sømmen og glidelåstennene. Derfor bør du alltid se etter vannavstøtende glidelåser for å unngå at vann trenger inn.
Hvordan er vanntette stoffer med membraner konstruert?
Pustende, vanntette materialer er laget av et ytterstoff, en vanntett membran er laminert på innsiden og ofte er det et tredje materiale som et innvendig fôr for komfort.
Det finnes forskjellige typer membraner, men alle hindrer vann i å trenge inn i plagget samtidig som det lar vanndamp inne i plagget slippe ut. Dette smarte designet sørger for at du holder deg komfortabel og tørr, selv under våte forhold, uten at du føler deg svett eller ukomfortabel.
Den vanntette membranen er skjør, og eventuelle hull eller rifter vil gjøre vannbeskyttelsen dårligere. For å legge til slitestyrke er membranen laminert på innsiden av et slitesterkt stoff som fungerer som et ytterlag. Ytterlaget er ofte et tettvevd DWR-behandlet materiale som hindrer at vann trenger gjennom ytterstoffet og påvirker plaggets pusteevne.
Innsiden av membranen må også beskyttes for å forhindre at den blir skadet. Dette kan gjøres med et løst innerfôr og et beskyttende belegg eller et festet innerlag. De ulike konstruksjonstypene kalles gjerne 2-, 2,5- eller 3-lags.
2-lags (2L:
I dette designet er den vanntette membranen festet til innsiden av ytterstoffet. Det innvendige fôret er separat, det gjør plagget mykt mot huden.
2,5-lag (2,5L)
Denne typen har en vanntett membran som er laminert på innsiden av ytterstoffet. Men i stedet for et løst innerfôr, har den et beskyttende belegg som er sprayet eller trykt på innsiden. Dette beskytter membranen mot slitasje og gir et lettere, og et plagg som kan pakkes lettere sammen.
3-lag (3L)
Her er ytterstoffet, den vanntette membranen og det innvendige fôret tett presset sammen som ett stoff. Dette designet gir overlegen holdbarhet og beskyttelse.
Hvordan måler vi vanntetthet?
En standard kalt Hydrostatic Head (HH) måler materiales vanntetthet. Rangering av vanntetthet angir hvor stort vanntrykk membranen tåler før vann trenger inn og er uttrykt i millimeter (mm).
Tidligere ble denne typen tester gjort ved å helle vann i en kolonne samt måle hvor mye trykk stoffet tålte før vann trengte inn. Derfor er det vanlig å referere til vannsøylen som et annet navn for denne rangeringen. I dag er testene automatiserte, og de målte verdiene kan variere betydelig, avhengig av hvor raskt vi øker trykket. Vi bruker den japanske standarden, JIS L 1092, når vi tester vanntettheten til materialene våre.
Jo høyere vannsøyle, jo mer vanntett er materialet. Plaggets konstruksjon, værforhold og bruk påvirker også vanntettheten.
Vannsøyle < 10 000 mm
Tåler lett regn, moderat snø og lett trykk.
Vannsøyle 10 000 - 15 000 mm
Tåler moderat regn, gjennomsnittlig snø og lett trykk.
Vannsøyle 15 000 - 20 000 mm
Tåler langvarig og kraftig regn, våt snø og litt trykk.
Vannsøyle 20 000 mm +
Tåler kontinuerlig og kraftig regn, våt snø og høyt trykk.
Pusteevnens viktighet
Det er ofte når pusteevnen er dårlig at det føles som om de vanntette klærne har blitt gjennomvåte. Uten pusteevne kan varm og fuktig luft inne i klærne ikke slippe ut, derfor føler du deg fuktig og klam.
Pusteevnen kan bli dårlig når klærnes ytterstoff er mettet med vann, siden det forhindrer vanndamp i å slippe ut gjennom det vevde stoffet. DWR-behandlingen på ytterstoffet gjør at vannet perler ser og ruller av, og forlenger dermed tiden det tar før materialet blir mettet.
Jo mer aktiv du er, jo mer fuktig luft må slippes ut, og membranens pusteevne vil kanskje ikke være optimal. Derfor bør du se etter ventilasjonsglidelåser i de vanntette plaggene. De slipper raskt varm og fuktig luft ut under høyintensive aktiviteter.
Pusteevnen måles i et laboratorium og indikerer materiales evne til å slippe ut kroppsfuktighet. Det måles i g/m²/24h, dvs. hvor mye vann, målt i gram, og kvadratmeter med stoff som kan slippe ut i løpet av et døgn. Jo høyere pusteevne, jo mer pustende er materialet.
| Rangering av pusteevnen | Aktivitetsnivåer |
|---|---|
| 5,000 – 10,000 g/m² | Lavintensive aktiviteter som turgåing og lett slalåm. |
| 10,000 – 15,000 g/m² | Aktiviteter med middels intensitet, som fotturer eller langrenn. |
| 15,000 – 20,000 g/m² + | Høyintensive aktiviteter som løping eller turgåing i oppoverbakke. |
Hva bør du velge?
Hvilket nivå av vannsøyle og pusteevne du bør velge avhenger av vær, klima, aktivitet og intensitetsnivå. Når du velger den riktige balansen mellom disse faktorene, kan det hjelpe deg med å regulere kroppstemperaturen og bidra til å holde deg tørr og komfortabel.
